Velg internettleverandør i borettslag og sameie
Å velge internettleverandør er en av de største avtalene et styre inngår. Den gjelder alle beboerne, den betales ofte over felleskostnadene, og nettet som legges i bygget, skal dere bruke i mange år. Her er det vi mener styret bør legge vekt på.
Valgfrihet er blitt viktigere
Tradisjonelt har avtalene hatt TV i bunn: alle betaler for en TV-pakke gjennom felleskostnadene. Men vanene har endret seg. Ifølge SSBs Norsk mediebarometer 2025 ser 46 prosent av befolkningen lineær-TV en gjennomsnittsdag, mens ni av ti har tilgang til minst én strømmetjeneste.
Derfor bør styret spørre: skal alle betale for TV gjennom felleskostnadene, eller er det bedre med internett i bunn og TV som et valg for hver husstand?
Fiber eller coax (HFC)?
Mye av dagens kabelnett er såkalt HFC – hybrid fiber-coax. Det betyr fiber et stykke på veien, men kobberbasert coax-kabel det siste stykket inn til leiligheten.
Fiber hele veien sender informasjonen som lys i en glassfiber helt frem til beboerens ruter. Det er den mest stabile løsningen og har størst kapasitet for fremtiden. Noen leverandører leverer bare fiber, mens andre gjenbruker coax-nettet. Spør derfor alltid: leverer dere fiber hele veien, eller coax det siste stykket?
Utviklingen går mot fiber. Ifølge Nkom hadde 92 prosent av husstandene fiberdekning i 2025, mens dekningen av kabel-TV- og coaksnett falt fra 41 til 33 prosent fra 2022 til 2025.
Bindingstid – dette sier loven
Siden 2025 sier ekomloven § 4-6 at en avtale om internett som hovedregel ikke kan binde borettslaget eller sameiet i mer enn 12 måneder, når avtalen er til beboernes eget bruk. I særlige tilfeller kan bindingstiden være opptil 24 måneder. Bindingstid forutsetter uansett at dere får en økonomisk fordel, for eksempel en lavere pris.
Selve utbyggingen – for eksempel fiber inn i bygget – kan likevel nedbetales over lengre tid i en egen avtale. Be derfor om at bredbåndsavtalen og nedbetalingen står hver for seg i tilbudet, så dere ser hva som binder dere, og hvor lenge.
Kort bindingstid betyr ikke at valget er lite viktig. Kablene som legges, blir liggende lenge, og å bytte leverandør er en stor jobb for et styre. Tenk derfor på hva beboerne trenger om fem år – ikke bare i dag.
Internett i inngangspartiene
En leverandør som følger med, tilbyr også et nettpunkt i hver oppgang. Det viser at de forstår hvilke behov borettslaget eller sameiet kan få: infoskjerm, digitale ringetablåer og postkasseskilt, kameraer og sensorer. Har ikke leverandøren foreslått det selv, bør dere be om det. Les mer om internett i oppgangen.
Dette bør dere spørre leverandørene om
- Leverer dere fiber hele veien inn til leilighetene?
- Kan beboerne velge hastighet og TV-pakke selv?
- Hvor lang er bindingstiden, og er det en egen nedbetalingsavtale for utbyggingen?
- Hva koster det per husstand over felleskostnadene, og hvordan justeres prisen?
- Får vi et kablet nettpunkt i hver oppgang til fellesutstyr?
- Hvem har ansvaret for drift og feilretting – også i fellesarealene?
- Hvordan er supporten for beboerne?
Hvem bør dere velge?
Den leverandøren som leverer fiber hele veien, gir beboerne valgfrihet og legger opp internett i hvert inngangsparti. Da kan borettslaget eller sameiet ta i bruk digitale tjenester i oppgangene uten å trenge 4G- eller 5G-nett i tillegg til det kablede nettet.
Er dere i forhandlinger og dagens leverandør ikke vil legge nett i oppgangene, kan dere be om tilbud fra flere leverandører. Har dere eller vurderer dere kollektivt bredbånd fra GlobalConnect, kan nett i oppgangen inngå i avtalen – se samarbeidet vårt med GlobalConnect.
Skal dere ha infoskjerm før nettet er på plass, kan Styretavla legge internett inn i avtalen. Har dere spørsmål om nett og skjerm i oppgangen, spør oss – så får dere svar innen én time i arbeidstiden.
Spørsmål og svar
Hvilken internettleverandør bør borettslaget velge?
Den som leverer fiber hele veien inn til leilighetene, lar beboerne velge hastighet og TV selv, og legger et kablet nettpunkt i hver oppgang. Da kan borettslaget eller sameiet ta i bruk digitale tjenester i oppgangene uten å trenge mobilnett i tillegg til det kablede nettet.
Hvor lang bindingstid kan en avtale om internett ha?
Etter ekomloven § 4-6 kan avtalen som hovedregel binde borettslaget eller sameiet i høyst 12 måneder, og i særlige tilfeller opptil 24 måneder. Utbyggingen av nettet kan likevel nedbetales over lengre tid i en egen avtale.
Må alle beboerne betale for TV?
Ikke nødvendigvis. Flere leverandører tilbyr nå internett i bunn og TV som tilvalg for hver husstand. Det passer bedre når stadig flere strømmer i stedet for å se lineær-TV.
Hva er forskjellen på fiber og coax (HFC)?
Fiber sender signalet som lys i en glassfiber hele veien inn. HFC (hybrid fiber-coax) bruker fiber et stykke, men kobberbasert coax-kabel det siste stykket inn til leiligheten. Fiber hele veien er mest stabilt og har størst kapasitet.
Les også
GuideÅrshjul for styret i borettslag og sameieEt årshjul samler det som skjer hvert år, så styret slipper å huske alt selv. Generalforsamlingen skal holdes innen utgangen av juni, dugnaden kommer vår og høst, klokka stilles i mars og oktober, og brannvernuka og røykvarslerens dag kommer hver høst og vinter. Her er et forslag, måned for måned.Les mer
MalerBeskjed til beboerne: maler og eksempler for styretEn god beskjed sier hva som skjer, når, hvem det gjelder og hva beboerne må gjøre – med det viktigste i tittelen. Her er maler for de vanligste beskjedene fra styret, som du kan kopiere og tilpasse.Les mer
Råd til styretDugnad i borettslaget: slik får dere flere medFolk kommer på dugnad når de vet om den i god tid, når det er tydelig hva som skal gjøres, og når det er hyggelig. Inviter tre–fire uker før, minn på en uke før og dagen før, del jobben opp i konkrete oppgaver, og avslutt med noe å spise.Les merGi korktavla fri.
Fortell oss hva boligselskapet heter, så sender vi et konkret tilbud innen én time i arbeidstiden – helt uforpliktende.